Så en artikkel om en kjendis som hadde gått kraftig ned i vekt og alle kommentarene var om at slankesprøyter ble brukt og har kommet med konklusjonen at folk liker faktisk ikke at andre går ned i vekt.
Dette er en irritasjonspost, fordi det finnes medikamenter som kan løse mange ting, alkoholisme og vekt f.eks of fremdeles har vi folk, middelalder tenkende mennesker som ikke vil at slike muligheter skal finnes fordi de ikke trenger dem, og putter skam i metoder som redder liv, helse og sparer samfunnet for store kostnader.
Å putte skam på å bruke disse tingene fordi man ikke lider nok og løser et problem relativt enkelt, er slik en drittsekk oppførsel som plager meg kraftig.
Jeg var tidligere overvektig, og jeg er faktisk glad for at jeg gikk ned i vekt før slankesprøytene ble vanlige. Hadde jeg gjort det nå, tror jeg fort jeg hadde fått høre at jeg sikkert brukte sprøyter, at jeg hadde juksa osv. Som om man må legge frem dokumentasjon på hvordan man gikk ned før folk kan godta det. Livet er totalt annerledes og prøve å nekte dem et bedre sosialt liv er ondskap.
Da jeg var feit var det ofte det første som ble brukt mot meg hvis noen var uenige med meg. Vi kunne diskutere politikk eller hva som helst, og plutselig kom det en eller annen fyr med «ingen vil ha kroppen din, McD kaller, slutt å snakkk etc», etterfult av latter. Hva faen hadde kroppen min med saken å gjøre? Men det fungerte jo. Jeg ble flau, de andre lo, og så holdt jeg kjeft.
Jeg var også relativ god i fotball. Kunne trikse, skyte og forstå spillet. Men hver gang jeg tok en tunnel eller gjorde noe bra, var det en tynn kis sosm måtte fortelle meg at han «var overrasket over hvor god jeg var». Når jeg spurte hvorfor han var overrasket, kom det frem at det var fordi jeg så ut som jeg gjorde. Det skulle sikkert være et kompliment, men det blir ganske slitsomt å stadig få høre hvor lite folk forventer av deg bare ved å se på deg.
Da jeg gikk ned i vekt fikk jeg egentlig ganske få komplimenter. Det jeg merket mest var at jeg kunne snakke mer. Jeg kunne være uenig, delta i en diskusjon og ta litt plass uten at noen dro frem kroppen min for å få meg til å holde kjeft. Jeg hadde jo stort sett dde samme meningene og var den samme fyren, men plutselig fikk jeg snakke ferdig.
Og det er der jeg tror noe av dette ligger. For enkelte var kroppen min et synlig bevis på at de var bedre enn meg. De kunne se på meg og tenke at de hvertfall hadde mer disiplin eller selvkontroll enn han der. Når jeg mistet vekten, mistet de også den enkle tingen de kunne bruke mot meg.
Jeg reagerer litt på hvor mange som plutselig ble så bekymra for «sideeffekter» da slankesprøytene kom. Samtidig leser jeg stadig om forskning som viser helsegevinster, også utover selve vektnedgangen. Enkelte av medisinene har blant annet vist effekt mot alvorlige hjertehendelser eller søvnapné hos bestemte pasientgrupper. Klart bivirkninger skal tas på alvor. Men når noen først har brukt årevis på å fortelle feite folk at de må gjøre noe, og så blir veldig opptatt av å kritisere hjelpen de får, da lurer jeg litt på hvor oppriktig den bekymringen er.
En annen ting jeg ler av er disse advarselene fra samme personer, "du vil gå rett opp igjen når du slutter med dem." Ja, i motsetning til treningsenteret hvor du kan pensjonere deg fra trening så fort du har kommet deg i form?
Jeg kan ikke snakke for kvinner siden jeg er mann, men helvete så mye fokus det er på høyde, vekt, hår og alt mulig annet blant menn også. Menn blir latterliggjort for å miste håret, og drar de til Tyrkia for å fikse det, blir de latterliggjort for det og. Du skal tydeligvis både tåle kommentarene og finne deg i at folk mener noe om hvordan du prøver å gjøre noe med det.
"Jamen jamen, ingen tvang deg til å spise så mye og trene så lite," dra til helvete. Du aner ikke hvordan andre mennesker er programmert og ingen skylder deg lidelse eller botsynd for å miste kiloene.
Det er så mye av dette som føles som et forsøk på å holde folk inne i en boks. Du er han feite, han lave eller han skalla, og vær så snill å bli der så vi slipper å endre måten vi behandler deg på fordi mitt livsyn er basert på at jeg er i det minste bedre enn deg.
Jeg tror faktisk noen liker å ha den fordelen over andre. Og de er ikke nødvendigvis så glade når den forsvinner. Men det positive er at teknologien går raskt fremover. Vi har løsninger på vekt, på fysiske skavanker, kanskje snart på høyde og? Snart må personligheten telle mer for å skille deg ut og det skremmer mange.
