Så en artikkel om en kjendis som hadde gått kraftig ned i vekt og alle kommentarene var om at slankesprøyter ble brukt og har kommet med konklusjonen at folk liker faktisk ikke at andre går ned i vekt.

Dette er en irritasjonspost, fordi det finnes medikamenter som kan løse mange ting, alkoholisme og vekt f.eks of fremdeles har vi folk, middelalder tenkende mennesker som ikke vil at slike muligheter skal finnes fordi de ikke trenger dem, og putter skam i metoder som redder liv, helse og sparer samfunnet for store kostnader.

Å putte skam på å bruke disse tingene fordi man ikke lider nok og løser et problem relativt enkelt, er slik en drittsekk oppførsel som plager meg kraftig.

Jeg var tidligere overvektig, og jeg er faktisk glad for at jeg gikk ned i vekt før slankesprøytene ble vanlige. Hadde jeg gjort det nå, tror jeg fort jeg hadde fått høre at jeg sikkert brukte sprøyter, at jeg hadde juksa osv. Som om man må legge frem dokumentasjon på hvordan man gikk ned før folk kan godta det. Livet er totalt annerledes og prøve å nekte dem et bedre sosialt liv er ondskap.

Da jeg var feit var det ofte det første som ble brukt mot meg hvis noen var uenige med meg. Vi kunne diskutere politikk eller hva som helst, og plutselig kom det en eller annen fyr med «ingen vil ha kroppen din, McD kaller, slutt å snakkk etc», etterfult av latter. Hva faen hadde kroppen min med saken å gjøre? Men det fungerte jo. Jeg ble flau, de andre lo, og så holdt jeg kjeft.

Jeg var også relativ god i fotball. Kunne trikse, skyte og forstå spillet. Men hver gang jeg tok en tunnel eller gjorde noe bra, var det en tynn kis sosm måtte fortelle meg at han «var overrasket over hvor god jeg var». Når jeg spurte hvorfor han var overrasket, kom det frem at det var fordi jeg så ut som jeg gjorde. Det skulle sikkert være et kompliment, men det blir ganske slitsomt å stadig få høre hvor lite folk forventer av deg bare ved å se på deg.

Da jeg gikk ned i vekt fikk jeg egentlig ganske få komplimenter. Det jeg merket mest var at jeg kunne snakke mer. Jeg kunne være uenig, delta i en diskusjon og ta litt plass uten at noen dro frem kroppen min for å få meg til å holde kjeft. Jeg hadde jo stort sett dde samme meningene og var den samme fyren, men plutselig fikk jeg snakke ferdig.

Og det er der jeg tror noe av dette ligger. For enkelte var kroppen min et synlig bevis på at de var bedre enn meg. De kunne se på meg og tenke at de hvertfall hadde mer disiplin eller selvkontroll enn han der. Når jeg mistet vekten, mistet de også den enkle tingen de kunne bruke mot meg.

Jeg reagerer litt på hvor mange som plutselig ble så bekymra for «sideeffekter» da slankesprøytene kom. Samtidig leser jeg stadig om forskning som viser helsegevinster, også utover selve vektnedgangen. Enkelte av medisinene har blant annet vist effekt mot alvorlige hjertehendelser eller søvnapné hos bestemte pasientgrupper. Klart bivirkninger skal tas på alvor. Men når noen først har brukt årevis på å fortelle feite folk at de må gjøre noe, og så blir veldig opptatt av å kritisere hjelpen de får, da lurer jeg litt på hvor oppriktig den bekymringen er.

En annen ting jeg ler av er disse advarselene fra samme personer, "du vil gå rett opp igjen når du slutter med dem." Ja, i motsetning til treningsenteret hvor du kan pensjonere deg fra trening så fort du har kommet deg i form?

Jeg kan ikke snakke for kvinner siden jeg er mann, men helvete så mye fokus det er på høyde, vekt, hår og alt mulig annet blant menn også. Menn blir latterliggjort for å miste håret, og drar de til Tyrkia for å fikse det, blir de latterliggjort for det og. Du skal tydeligvis både tåle kommentarene og finne deg i at folk mener noe om hvordan du prøver å gjøre noe med det.

"Jamen jamen, ingen tvang deg til å spise så mye og trene så lite," dra til helvete. Du aner ikke hvordan andre mennesker er programmert og ingen skylder deg lidelse eller botsynd for å miste kiloene.

Det er så mye av dette som føles som et forsøk på å holde folk inne i en boks. Du er han feite, han lave eller han skalla, og vær så snill å bli der så vi slipper å endre måten vi behandler deg på fordi mitt livsyn er basert på at jeg er i det minste bedre enn deg.

Jeg tror faktisk noen liker å ha den fordelen over andre. Og de er ikke nødvendigvis så glade når den forsvinner. Men det positive er at teknologien går raskt fremover. Vi har løsninger på vekt, på fysiske skavanker, kanskje snart på høyde og? Snart må personligheten telle mer for å skille deg ut og det skremmer mange.

Meg og dama har i det siste kranglet om jeg skal slette alle bilder av ekskjæresten min eller ikke. Problemstillingen kom opp i sammenheng med at vi har hatt noen utfordringer i forholdet, og at det tydeligvis er en usikkerhet hun har hatt over lenger tid, og tenker det er en selvfølge at man gjør generelt. Jeg har slettet alt på kamerarullen, men det sitter lengre inne å slette alt på samtlige backuper. Forholdet med ekskjæresten varte lenge gjennom mange oppturer og nedturer, og jeg føler at ved å slette alt permanent visker jeg ut minner og erfaringer fra den tiden jeg egentlig har lyst til å beholde, nesten litt som om jeg sletter en liten del av meg selv. Jeg har vært over henne i lang tid, og vi har ikke kontakt i dag og heller ikke barn sammen. Er det greit å kunne ta vare på noen uskyldige minner fra en annen tid også i et nytt forhold, eller er det jeg som er urimelig som gjør det til en diskusjon? Setter pris på innspill og erfaringer.

TLDR; i slutten

De fleste jeg kjenner legger ut bilder av babyene/barna sine på Instagram, Facebook osv. Jeg har valgt å ikke gjøre det, av flere grunner.

Jeg skjønner at det er fristende, fordi du er så stolt og vil jo bare vise alle du kjenner hvor utrolig søtt og morsomt barnet ditt er! Men det er faktisk flere alvorlige grunner til at man ikke burde gjøre dette.

- Personvern: Barna har allerede et helt liv på sosiale medier, om de vil eller ikke - lenge før de selv får lov til å bruke plattformene. De har ikke fått muligheten til å bestemme hvor mye de vil dele av seg selv på nettet.

- Manipulering av bilder: AI har endret alle reglene på internett. Det er så enkelt å manipulere bilder av ansikter og bruke dem til identitetstyveri, nakenhet/seksuelt innhold med mer.

- Vil du egentlig at så mange skal vite så mye om barnet ditt? Jeg traff en annen mor på helsestasjonen. Jeg kjente ikke henne igjen - men jeg visste «alt» om babyen hennes. Fordi jeg hadde sett Instagram poster med alt ifra bosted til medisinsk info. Og det ga meg en skikkelig ekkel følelse. Denne babyen har aldri sett meg før, men jeg vet så mye personlig om h*n. Ikke minst går det an å bruke alt som fins på nettet til mobbing/trakassering, og til og med kidnapping. Man får vite rutiner, hvor og når de pleier å oppholde seg. Det finnes nesten ingen grenser for hvor mye man kan finne ut dersom man leter.

Jeg må også trø forsiktig når jeg snakker om dette, fordi så mange foreldre føler seg dømt eller at de gjør noe galt - men kanskje kommer de følelsene fordi det egentlig ikke er helt uproblematisk å gjøre det?

Jeg tror mange foreldre ikke er klar over risikoen og konsekvensene av noe så uskyldig. Så dersom du føler deg truffet - vit at det ikke er din feil, men nå som du vet bedre, håper jeg du velger annerledes.

Hadde det ikke både vært enklere for foreldrene, og tryggere for barna, om et lovverk begrenser hvor mye personlig informasjon og bilder som deles av mindreårige?

TLDR; Det finnes ingen grenser på hva folk deler om barna sine på nett i dag, og det er bekymringsfullt for sikkerheten til barna som ikke får muligheten til å bestemme hvor mye av livet deres som skal være tilgjengelig for en stor gruppe mennesker.

Reagerer særlig på påstanden om at bedrifter over hele landet per idag mangler kompetanse innen «STEM». Er det riktig?

Hei!
Er det flere som savner tiden da CS handlet om mer enn bare matchmaking? Faste servere, gathers, cups, forum og miljøer hvor folk faktisk ble kjent med hverandre?
Jeg driver et hobbyprosjekt som heter PiuPiu, hvor jeg bygger en norsk CS2-plattform med gathers, public-servere, statistikk, highlights og flere funksjoner.
Prosjektet er fortsatt i en tidlig fase, og jeg har lyst til å finne noen engasjerte folk som kunne tenke seg å være med på å bygge opp et aktivt norsk CS2-community.

Kanskje du har lyst til å:
Administrere servere eller bidra som moderator
Arrangere cups, turneringer og gathers
Skrive nyheter, guider eller annet innhold
Komme med ideer og bidra til utviklingen av miljøet
Eller rett og slett bare spille og være en del av et hyggelig community.
Du trenger verken å kunne kode eller ha erfaring som admin. Det viktigste er at du har interesse for CS og synes det hadde vært gøy å skape noe sammen.
Dette er et rent hobbyprosjekt, og målet er å bygge et miljø som kan leve og utvikle seg over tid.

Noen her som savner de gamle CS-dagene og kunne tenke seg å være med? Ta kontak! 😊

For en chad

Det var høsten 2013, jeg gikk første året på vgs. Livet var ærlig talt ganske perfekt. Jobb på BK, minste stipend inn på konto, PS4 hadde akkurat kommet ut og jeg kjøpte den. Hadde kjæreste, gode venner, og trente mye. Var litt kjent på skolen for resultatene jeg hadde fått.

Husker en spesiell dag. En dag jeg aldri glemmer.

Vi handla på Coop-butikken på senteret rett ved videregående. Handla det jeg pleide å spise til lunsj. Grove rundstykker, 2-3 stk. Karbonader, matchende antall. Litago sjokomelk og kanskje en Go morgen yoghurt (den brune, med nøtter). Kosta ikke skjorta back in the days, ble vel rundt 70-80 kr.

Det jeg husker veldig godt var at når vi gikk ut av senteret, kom vi rett forbi en barnehage. Barnehagen hadde et gjerde mot veien vi pleide å gå tilbake til skolen, og kidsa pleide ofte å stille seg opp der for å se på oss "voksne".

De fniste og lo med snørr rennende ned nesa. Som vanlige barn.

Men det jeg husker spesielt godt... som jeg ikke glemmer den dag i dag, var denne lille somaliske ungen. Han sto midt i gjerdet med alle de andre kidsa rundt seg. Mens de fniste og lo, så han seriøst på oss. Spesielt seriøst på meg. Han hadde hendene i gjerdet over hodet sitt og grep kanskje litt hardt til.

Han så på meg og sa: "Hardobrø?"

"Hva sier du gutten min?" tenkte jeg. Men som vi ellers sier når vi mener akkurat det: "Hæ?" sa jeg...

"Har-do-brø?" sa denne seriøse lille mannen...

Jeg skjønte det ikke før kompisen min sa "han spør om du har brød".

"Nei," sa jeg til kidden.

Det var tydelig at jeg hadde brød. Coop posene var gjennomsiktige og rundstykkene syntes klart. Men skulle jeg liksom gi brød til en random kid? Vet ikke om det hadde vært lov engang.

Vi fortsatte å gå videre... men denne kidden så på meg hele veien ned. Jeg snudde meg rett før barnehagen var ute av synet. De andre kidsa lekte videre... men han sto fortsatt der. Med hendene klemt i gjerdet over seg. Blikket rettet mot meg.

Tenker fortsatt på den ungen.

"Tveit sier at det er en krevende situasjon for klienten å være varetektsfengslet" Jeg tror det blir svært vanskelig og tøft for de involverte barna å forklare ovenfor fremmede hva som har skjedd, for ikke å snakke om foreldrene til disse barna som må sitte maktesløse og høre på det!

Fint å vite at Helthjem satser på presisjonskast midt på natta.

​Klokka 02:14 kommer budet gående, kaster pakken inn på trappa fra god avstand, knipser et kontrollbilde på halvannen meters hold, og spaserer rolig videre. Heldigvis var det ikke porselen eller elektronikk denne gangen, men kanskje på tide med frisbeegolf-merke på pakkene deres?

​Flere som opplever at «hjemlevering» betyr kastearm og håp om det beste?

Edit:

Sjekket forrige leveranse fra helthjem. del1 del2 ennå lengre kast.... og finalen med å sparke den på plass

"Under alle disse akademiske formuleringene ligger det ofte en ganske enkel forestilling: Jeg forstår deg bedre enn du forstår deg selv.

Du sier at du er trans, men jeg vet at du egentlig har funnet mening i en idé. Du sier at behandlingen hjalp deg, men jeg forstår mekanismen som gjør at du tror det. Du forteller hvem du er, men jeg har gjennomskuet hva som egentlig foregår.

Det er en ganske ekstrem rett å tildele seg selv; retten til å forstå et annet menneskes liv bedre enn mennesket som faktisk lever det".

35,3%! Nå begynner vi å nærme oss spinnville tall!

Hva tror dere Ap og Høyre må gjøre før 2029 for å hente tilbake disse velgerne?

Har sett flere innlegg her inne om studietid og hvor jævlig trangt det er økonomisk for mange som prøver å bli faglært.

Det inspirerte meg til å dele litt av min egen erfaring. De fleste som har studert har hatt det stramt, inkludert meg. Men nå som jeg snart er ferdig med min andre bachelor, har jeg aldri hatt mer penger.

Kort fortalt: Utdannet meg for 10 år siden til barnehagelærer. Etter noen år i yrket fikk jeg en skikkelig psykisk knekk og ble innvilget AAP. Psykolog, NAV-veileder, fastlege og jeg var stort sett enige om at det var jobben som knakk meg.

Så satte jeg meg på skolebenken igjen. NAV godkjente det som arbeidsrettet tiltak, og jeg startet på bachelor nr. 2.

Under et infomøte med veilederen fikk jeg høre om rettighetene mine som student på AAP. Lista var lang og kjedelig, men én ting sto ut: Du har rett på støtte fra Lånekassen samtidig som du får AAP. Og siden jeg var over 30, hadde jeg også rett på tilleggslån.

AAP på ca. 280 000 + Lånekassen med tilleggslån på ca. 320 000. Det blir omtrent 48 000 utbetalt i måneden.

Siden jeg går et offentlig og i praksis gratis studie, har jeg hatt nesten null utgifter knyttet til skolen.

Spol to år frem. Jeg har spart opp (og gjort noen greie investeringer) litt over 600k. Som student.

Burde dette være lov? Jeg ble selv helt sjokkert da jeg fant ut av det. Har ikke turt å fortelle det til noen i den sosiale sirkelen min, for det kan jo provosere.

Ja, jeg sitter igjen med et ganske digert lån når det er over, men jeg hadde null lån fra første bachelor.

Hva synes dere?

En tårnkran i Oslo har havnet ute av posisjon, og det er evakuert flere hundre personer.

Hører på nyeste podcast Stormkast, med Stordalen der temaet er effektivisering pga. AI. En NHO sjef mener at vi absolutt ikke kan kutte ned til 4 dagers uke fordi vi har en enorm utfordring i helse fremover som krever alle hendene vi har. På den andre siden sitter det er regnskapsbyrå som tilbyr 4 dagers uke pga. effektivisering med AI.

Det slår meg at private bedrifter som mye enklere kan ta i bruk AI og automatisering, vil mye raskere effektivisere. Det gjør bedriftene mer lønnsomme og overskuddene høyere, samtidig som det frigjør arbeidskraft.

Og hvor er det man trenger arbeidskraft? Jo, offentlig sektor innen helse, skole, politi, forsvar osv. Ser jo f.eks. Microsoft som nå tilbyr 1/4 av ansatte sluttpakke, til tross for enorme overskudd.

Gir det ikke da mer mening å øke skattene for privat sektor, og ansette flere i offentlig?

Hørtes kanskje ut som venstreradikal politikk, samtidig ser jeg ikke helt hvordan det store tapet av arbeidsplasser skal løses best.

1. januar 1995 skjøt norske og amerikanske forskere opp en rakett fra Andøya for å studere nordlyset. Norge hadde varslet Russland på forhånd, men beskjeden kom aldri fram til dem som satt ved radaren.

Russisk radar så en rakett som steg raskt over Norskehavet, og fryktet at det kunne være et amerikansk ubåtmissil. For første gang ble den russiske atomkofferten aktivert og tatt fram til president Jeltsin. Etter noen minutter så de at raketten var på vei ut over havet, og den landet til slutt ved Svalbard.

Ganske sprøtt at noe som skjedde på Andøya er en av de mest kjente nesten-ulykkene i atomalderen. Var det noen her som husker at dette var i nyhetene den gangen?

Man må jo bare le av dette, blir for dumt. Hvor mange der tror du kunne funnet Norge på kartet hehe. Håper nobelkomiteen aldri gir prisen så han kan sutre i flere år framover 😂

Omsetninga vaks til langt over milliarden i 2025. Samtidig viser undersøkingane våre fleire urovekkjande trendar.

Et barn i familien har et utenlands navn som har bokstaven " ú " i seg. De får ikke lov å registrere akkurat den. Og feilmelding hos skatteetaten er

Fornavn inneholder ugyldige tegn. Liste over gyldige tegn:

• zÆØÅæøåÄäÁáÉéÈÖöÔôÜü.

Hvorfor i alle dager kan man ha så mange rare og ikke nordiske tegn, men ikke akkurat " ú "?

Og interessangt er at foreldrene prøve 2 ulike ganger, og for en del år siden så gikk det bra å ha det i noen måneder, det sto riktig på offentlige systemer sine datamaskiner osv, og så fikk beskjed at de kunne de ikke lenger. Og det har vært det samme siden...

Kjøpte 4 pakker av ulike laksetyper på Rema fra Gode hav her om dagen. Syntes det var litt lite laks i pakkene, sjekket vekten og det var 92, 92, 94 og 97 gram i pakkene i stede for 100 gram som opplyst, totalt 375 i stede for 400, eller 6,5% mindre. Og jeg er en som prøver å plukke ut de pakken som jeg synes er best for penga. Jeg går ikke gjennom alle pakkene, men sjekker de 3-5 forreste og ser om det er noen skiver som virker mer verdt penga. Det er godt sannsynlig et de resterende pakkene er i nedre sjiktet av 90-tallet. Vekta er kalibrert og presis ned til 1g. Takk for meg.